søndag 16. august 2009

Urin+lanolin=vann+såpe

Hvorfor bruker man egentlig ullbukser over tøybleiene som sperrelag? Hvordan kan det holde tett og være hygieniske å bruke? Vil ikke det stinke urin av ungen? Det er mange som tenke det når de tenker på tøybleier og ullbukser. Men det fungerer jo faktisk! For det første så har ulla utrolige vanavstøttende egenskaper! Alle er nok enig med meg at tovede ullvotter er noe av det beste på små fingrene når de er ute i sneen: de holder hende både varme og tørre. Ok, med hva med urin? Ulla inneholder ullfet - lanolin - som på en side hjelper å holde ulle vanavvisende og på den andre siden renser den ulla da den reagere med urin i bleia og spalter den i vann og såpe. Magi? nei da! enkelt kjemi! En klok dansk dame har skrevet en fin forklaring på reaksjoner som skjer i bleiene:

Lanolin består av en masse forskellige fettsyrer, som henger sammen ved hjelp av estergrupper. Den kemiske struktur for estergrupper ser slik ut (R = resten af fettmolekylet):
Den interessante del i forbindelse med denne reaktion er C=O.

Urea også kalt urinstoff eller carbamid er det stoffet i urin, som gir lukten av ammoniak. Den kjemiske struktur for urea ser slikt ut:Det er NH2 gruppene (aminogruppene), som kan omdannes til ammoniak, men som også kan binde sig til estergruppen på lanolin.

Når urea og lanolin reagerer med hver andre fraspaltes O fra estergruppen i lanolinen og de 2 H'er fra en aminogruppe på ureaen. Dermed blir det skapt en binding mellom C'et i esteren og N'et i aminen:


Denne reaktionen skjer 2 ganger for å få binde begge aminogrupper.

Når bleien bare ligger og er våt av urin, skjer det i stedet en reaktion mellom urea og vand, hvor det bliver dannet ammoniak (NH3):


Jeg håper at formlene syns riktig på siden og at det var forståelig :)
Så det er nok derfor ullbukser som inneholder lanolin er ypperlige som sperrelag over tøybleiene :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så koselig at du vil skrive en hilsen her. Takk! Det setter jeg stor pris på!